LIN – EN AV MENNESKETS EVIGSTE LEDERSKAP

Fra bruksgjenstander fra steinalderen til moderne luksusstoffer: Linens reise gjennom historien

Selv i steinalderen kunne folk i Europa tilberede lin, selv om det meste ser ut til å ha blitt brukt til nyttige ting som tau, fiskegarn og lignende. Mote var ikke så utviklet på den tiden. Duken, for ikke å snakke om servietten, hadde knapt falt inn i tankene. I det gamle Egypt begynte folk å kle seg i vakre og kule linklær. Lin var det eneste tillatte materialet i presteklærne, og mumiene ble pakket inn i fine linbind, hvorav mange fortsatt er bevart. Fra Egypt spredte kunnskapen seg til Babylon, som i oldtiden var sentrum for «linindustrien», via Hellas til Romerriket og videre oppover i Europa. I Romerriket fantes det store linspinnerier i blant annet Ravenna og Vienne som var under nøye kontroll av «procuratores linificiorum», noe som sier noe om betydningen som ble tillagt materialet. I Sverige har vi kunnet tilberede lin i hvert fall siden bronsealderen.

Godt ut på 1500-tallet ble linespunnet på vevstol, et hendig verktøy som man fortsatt kan se orientalske kvinner mestre med virtuositet. Rundt 1530 kom spinnehjulet og akselererte linproduksjonen ytterligere. Linforedling var et håndverk i lang tid. Da maskinene kom på slutten av 1700-tallet, gjorde også lineverste konkurrent – ​​bomull – det samme. Bedre maskiner kom, som også var egnet for linindustrien. I 1805 designet Joseph Marie Jacquard sin banebrytende maskin for mønsterveving, som blant annet ga den gamle, fine damaskvevingen nye muligheter.

Linehar møtt tøff konkurranse fra enklere og billigere materialer, og mer enn én gang har man trodd at det ville forsvinne fullstendig. Linekvalitet og estetiske verdi har endelig overvunnet alle de "nye motene", inkludert de syntetiske fibrene de siste årene. Nå ser det ut til at linegår inn i en ny æra med glans – i en verden på vei tilbake til kvalitet og vakre ting. Lin er et uovertruffent materiale – i dyktige, profesjonelle hender.

Om linprodukter

Linelange fibre er godt egnet for veving, og bruken kan spores ni tusen år tilbake. På 1700-tallet fantes det flere kjente svenske damaskvevere, og de blåblomstrende linåkrene lå betagende vakkert på landsbygda. Gradvis tok bomull over som den vanligste tekstilfiberen, og det arbeidskrevende linefalt i skyggene. I dag dyrkes ikke lenger lin i Norden, bortsett fra i begrenset skala, men linstoffer opplever en renessanse. Miljøbevisstheten har fått et sterkt fotfeste, og stadig flere verdsetter tradisjonen og de unike egenskapene til line.

Hellin består kun av lingarn, som har mange gode egenskaper. Linfiberen har ekstrem styrke og absorberingsevne. Stoffet er hurtigtørkende og smussavvisende. Hvis du søler væske på stoffet, absorberes den umiddelbart. Håndklær laget av hellin er utmerkede på kjøkkenet for å tørke glass og gi sølv og krystall en vakker glans. Lin føles også behagelig og kjølig mot huden.